Moodle Docs: Background

From: stigbjarne Date: Fri, 28 Nov 2003 08:58:21 +0000 (+0000) Subject: Improved and extended X-Git-Url: http://git.mjollnir.org/gw?a=commitdiff_plain;h=4a6b6649b84e9481c1c1b4dbc41c433348862117;p=moodle.git Improved and extended --- diff --git a/lang/no/docs/features.html b/lang/no/docs/features.html deleted file mode 100644 index a9ab6581de..0000000000 --- a/lang/no/docs/features.html +++ /dev/null @@ -1,168 +0,0 @@ - - - - Moodle Docs: Background - - - - - -

Funksjoner

Moodle er et aktivt produkt i stadig endring. Denne siden ramser opp noen av -de mange funksjonene programmet har:

Overall design

Promotes a social constructionist pedagogy (collaboration, activities, critical - reflection, etc)
Suitable for 100% online classes as well as supplementing face-to-face learning -
Simple, lightweight, efficient, compatible, low-tech browser interface
Easy to install on almost any platform that supports PHP. Requires only - one database.
Full database abstraction supports all major brands of database (except - for initial table definition)
Course listing shows descriptions for every course on the server, including - accessibility to guests.
Emphasis on strong security throughout. Forms are all checked, data validated, - cookies encrypted etc

Site management

Site is managed by an admin user, defined during setup
Plug-in "themes" allow the admin to customise the site colours, fonts, layout - etc to suit local needs
Plug-in activity modules can be added to existing Moodle installations
Plug-in language packs allow full localisation to any language. These can - be edited using a built-in web-based editor. Currently there are language packs - for more than 25 languages.
The code is clearly-written PHP under a GPL license - easy to modify to - suit your needs

User management

Goals are to reduce admin involvement to a minimum, while retaining high - security
Supports a range of authentication mechanisms through plug-in authentication - modules, allowing easy integration with existing systems.
Standard email method: students can create their own login accounts. Email - addresses are verified by confirmation.
LDAP method: account logins can be checked against an LDAP server. Admin - can specify which fields to use.
IMAP, POP3, NNTP: account logins are checked against a mail or news server. - SSL, certificates and TLS are supported.
External database: any database containing at least two fields can be used - as an external authentication source.
Each person requires only one account for the whole server - each account - can have different access
An admin account controls the creation of courses and creates teachers by - assigning users to courses
Security - teachers can add an "enrolment key" to their courses to keep - out non-students. They can give out this key face-to-face or via personal - email etc
Teachers can unenrol students manually if desired, otherwise they are automatically - unenrolled after a certain period of inactivity (set by the admin)
Students are encouraged to build an online profile including photos, description. - Email addresses can be protected from display if required.
Every user can specify their own timezone, and every date in Moodle is translated - to that timezone (eg posting dates, assignment due dates etc)
Every user can choose the language used for the Moodle interface (English, - French, German, Spanish, Portuguese etc)

Course management

Teacher has full control over all settings for a course
Choice of course formats such as by week, by topic or a discussion-focussed - social format
Flexible array of course activities - Forums, Journals, Quizzes, Resources, - Choices, Surveys, Assignments.
Recent changes to the course since the last login can be displayed on the - course home page - helps give sense of community
Most text entry areas (resources, forum postings, journal entries etc) can - be edited using an embedded WYSIWYG HTML editor
All grades for Forums, Journals, Quizzes and Assignments can be viewed on - one page (and downloaded as a spreadsheet file)
Full user logging and tracking - activity reports for each student are available - with graphs and details about each module (last access, number of times read) - as well as a detailed "story" of each students involvement including postings, - journal entries etc on one page.
Mail integration - copies of forum posts, teacher feedback etc can be mailed - in HTML or plain text.

-Assignment Module -

Assignments can be specified with a due date and a maximum grade.
Students can upload their assignments (any file format) to the server - - they are date-stamped.
Late assignments are allowed, but the amount of lateness is shown clearly - to the teacher
For each particular assignment, the whole class can be assessed (grade and - comment) on one page in one form.
Teacher feedback is appended to the assignment page for each student, and - notification is mailed out.
The teacher can choose to allow resubmission of assignments after grading - (for regrading)

Choice Module

Like a poll. Can either be used to vote on something, or to get feedback - from every student (eg research consent)
Teacher sees intuitive table view of who chose what

Modulen forum

Ulike typer fora er tilgjengelig; fora bare for lærere, nyhetsforum, åpent - for alle eller en tråd for hver bruker
Alle innlegg inneholder informasjon om hvem som har skrevet, når det er - skrevet og også bilde av forfatteren
Diskusjoner kan vises nøstet, trådet eller flatt, da med nyeste eller - eldste innlegg først
Hvert enkelt forum kan abonneres på av hver bruker, kopier av nye innlegg - vil da bli sendt på e-post, eller læreren kan tvinge alle i klassen til å - motta disse e-postene
Læreren kan velge ikke å tillate svarinnlegg (f.eks. for fora som er kun - til kunngjøringer)

-Modulen journal

Journaler er private mellom studenter og lærere
Hver journal kan styres med et spørsmål eller beskjed fra lærer
Hver journal har en side der lærer kan gi tilbakemelding til hele klassen, - denne siden ser bare lærer
Lærerens tilbakemelding vises nedenfor studentens innlegg, og beskjed - sendes også på e-post

Modulen prøve

Lærerne kan definere en database med spørsmål, de kan brukes om igjen i - andre ulike prøver
Karakterene settes automatisk, og karakterene kan regnes om dersom prøven - endres
Prøvene kan ha en begrenset tidslomme den kan tas, før og etter denne er - den ikke tilgjengelig for studenter
Lærer kan velge om prøven kan tas flere ganger, og om det skal vises - tilbakemelding og/eller riktige svar
Spørsmålene støtter HTML og bilder
Spørsmål med flere svaralternativer med enten ett eller flere riktige svar
Spørsmål med kort svar (ord eller korte setninger)
Spørsmål med svar sann eller ikke sann

Modulen ressurs

Støtter framvisning av et elektronisk innhold
Filer kan lastes opp og styres fra serveren, eller lages fortløpende med - skjemaer i Moodle (tekst eller HTML)
Det kan linkes til eksternt innhold fra nettet på ulike måter.

-Modulen undersøkelse

Innebygde undersøkelser (COLLES, ATTLS) er - instrumenter for å analysere nettbaserte klasser
Undersøkelsene er - alltid tilgjengelige over natt, inkludert mange grafiske framstillinger. Data - kan lastes ned til Excel eller CVS som en tekstfil.
Undersøkelsene kan - ikke delvis fullføres, alle feltene må besvares.
Tilbakemelding gis - til studenten med deres resultat sammenlignet med klassens gjennomsnitt

- -

Dokumentasjon om Moodle

Versjon: $Id: features.html,v 1.2 2001/12/09 - 10:34:19 martin Exp $

- - - \ No newline at end of file diff --git a/lang/no/help/assignment/assignmenttype.html b/lang/no/help/assignment/assignmenttype.html index d698964387..4d0aa92894 100755 --- a/lang/no/help/assignment/assignmenttype.html +++ b/lang/no/help/assignment/assignmenttype.html @@ -1,14 +1,16 @@ -

Type oppgave

- -

Det er forskjellige typer oppgaver.

- -

Frakoblet aktivitet - dette er nyttig når oppgaven skal gjøres utenfor -Moodle. Studenter kan lese oppgaveteksten, men kan ikke levere oppgaven i form -av en fil. Læreren kan likevel gi karakterer til studentene med Moodle, og -studentene vil få se hva de har fått.

Last opp en fil - denne typen oppgave er som "Frakoblet aktivitet", -bare at her skal studentene levere besvarelsen som en enkelt fil over nettet. -Det kan være hvilken som helst filtype, eks. Word, et bilde, en eller -flere pakket (zippet) fil eller hva du enn ber dem om å levere. Læreren gir -karakterer til studentene med Moodle, og studentene vil få se hva de har fått. -

Oppgavetyper

+ +

Det er forskjellige typer oppgaver.

+ +

Frakoblet aktivitet (Oppgaven skal IKKE leveres over nett med Moodle). +Denne typen oppgave passer best når oppgaven skal løses helt utenfor Moodle. +Studentene/elevene kan se oppgaveteksten men de kan ikke levere +dokumenter (laste opp filer) til Moodle. Læreren kan likevel velge å gi +vurdering/karakter/tilbakemelding via systemet. + +

Last opp (kopiere) en fil til Moodle. Denne typen oppgave lar +studentene/elevene laste opp (levere) en (og kun en) fil til Moodle. Dette kan +være hvilken som helst slags type fil, f.eks. et Word-dokument, et bilde, en +pakket (zippet) nettside eller hva som helst. Læreren kan velge å gi +vurdering/karakter/tilbakemelding via systemet. Læreren velger også maks +filstørrelse for levering, men ikke utover maksimum på 2MB. \ No newline at end of file diff --git a/lang/no/help/assignment/resubmit.html b/lang/no/help/assignment/resubmit.html index 9d65a998a5..bebc917b7b 100644 --- a/lang/no/help/assignment/resubmit.html +++ b/lang/no/help/assignment/resubmit.html @@ -1,12 +1,18 @@ -

Levere en oppgave flere ganger

Levere oppgaver på nytt

Som standard kan ikke studentene levere en oppgave flere ganger etter at -læreren har gitt karakterer.

Standardvalget er at studenter/elever ikke kan levere inn oppgaver på nytt +når læreren har gitt vurdering/satt karakter. +

Hvis du slår på denne funksjonen kan studentene levere oppgaven etter at de -har fått karakter (slik at du kan gi ny karakter). Dette kan være nyttig f.eks. -hvis læreren ønsker å oppfordre studentene til å gjøre bedre og grundigere -arbeid med oppgavene i en pågående prosess.

+Dersom du aktiverer denne valgmuligheten så kommer studentene/elevene til +å kunne levere inn sine (reviderte) oppgaver igjen etter at de har fått +vurdering/karakter (slik at du kan bedømme dem igjen.) Det kan være praktisk om +læreren vil oppmuntre studentene/elevene til å forbedre sin innsats i en +interaktiv prosess. +

Dette har helt opplagt ingen betydning for oppgaver som er "Frakoblet -aktivitet" ettersom de ikke skal leveres over nettet i alle fall.

\ No newline at end of file +

+Naturligvis gjelder ikke denne valgmuligheten i oppgaver som ikke skal leveres +over Internett i Moodle. (Frakoblet aktivitet). +

\ No newline at end of file diff --git a/lang/no/help/choice/options.html b/lang/no/help/choice/options.html index fe690ac65b..f2545f62b0 100755 --- a/lang/no/help/choice/options.html +++ b/lang/no/help/choice/options.html @@ -1,4 +1,9 @@ -

Innstillinger til spørsmål

Her setter du svarmulighetene studentene skal velge fra. Du trenger ikke å -bruke "Ja" eller "Nei".

Du kan fylle inn fra 2-6 av disse, blanke felter vil ikke bli brukt.

Alternativ i et spørsmål

+Her spesifiserer du de svaralternativene som studentene/elevene skal få velge +mellom. +

+Du kan fylle ut et valgfritt antall av disse. Bare feltene for svaralternativer +som står noe i blir brukt. Du kan derfor trygt la være å bruke alle seks. +

\ No newline at end of file diff --git a/lang/no/help/coursecategory.html b/lang/no/help/coursecategory.html index e77fe0c817..b05ae663f4 100755 --- a/lang/no/help/coursecategory.html +++ b/lang/no/help/coursecategory.html @@ -1,12 +1,11 @@ -

Kurs-/fagkategorier

- -

Administratoren har satt opp forskjellige - kategorier for kursene/fagene. - -

F.eks. "Bachelor", "Etterutdanning", "Kandidatstudier", "Grunnkurs", "VK1", "VK2" osv. - -

Velg den kategorien ditt fag tilhører. - Dette påvirker hvor studentene finner faget. Dersom du endrer denne vil siden -komme i en annen kategori, og studentene må da klikke en annen vei for å finne -siden. Dette er som regel ordnet fra administrator før siden er tilgjengelig for -lærerne. \ No newline at end of file +

Studiekategorier

+ +

Administratoren har satt opp forskjellige + kategorier for sidene. + +

F.eks. "Yrkesutdanninger", "Oppdragsstudier", "Grunnkurs", "VK1", "VK2" eller +lignende. + +

Velg den kategorien ditt fag/din side tilhører. + Dette vil gjøre det enklere for elevene/studentene å + finne sin klasseside. \ No newline at end of file diff --git a/lang/no/help/courseformats.html b/lang/no/help/courseformats.html index 4dc95636b6..5596283970 100755 --- a/lang/no/help/courseformats.html +++ b/lang/no/help/courseformats.html @@ -1,24 +1,23 @@ -

Fagformat

- -

Ukeformat

-Faget blir organisert uke etter uke, med markert start- og avslutningsdato. -Hver uke består av aktiviteter og ressurser. Noen av dem, som journaler, kan ha -"tidslommer" de er tilgjengelige, f.eks. to uker etter at de er lagt ut. - - -

Emneformat

-Veldig lik ukeformat, bortsett fra at hver "uke" er kalt et emne. -Et "emne" har ingen tidsbegrensning. Du trenger ikke spesifisere noen -datoer. Inneholder ellers det samme som ukeformat, f.eks. aktiviteter og -ressurser. - -

Sosialt format

Format på studiesidene

Ukeformat

+Faget blir organisert uke etter uke, med nøyaktig start- og avslutningsdato. +Hver uke består av aktiviteter som lærerne legger til. (Forum, journal, oppgave, chat, ressurser osv.) +Noen av dem, f.eks. journaler, kan ha en "tidslomme" de er åpne for redigering. +Før og etter blir de skjult for studentene/elevene. +

Emneformat

+Veldig lik ukeformat, bortsett fra at "ukeboksene" kalles "emnebokser". Et "emne" har ingen tidsbegrensning. Du trenger ikke spesifisere noen datoer. +Det mest brukte formatet. +

Sosialt format

+Dette format er basert rundt et hovedforum, det sosiale forum, som vises +på hovedsiden. Det er nyttig når siden skal organiseres friere. +Dette må ikke engang være et fag, f.eks. kan det bli brukt til grupperom eller en avdelings +oppslagstavle.

Fagets fulle navn

Fagets fulle navn blir vist på toppen av siden og i listen over fag. -Eksempel: "Matematikk 3". Dette må ikke nødvendigvis være navnet på et -selvstendig fag, det kan også være en side for en hel klasse. Da skriver man +

Fagets fulle navn

Fagets fulle navn blir vist på toppen av siden og i listen over fag. +Eksempel: "Matematikk 3". Dette må ikke nødvendigvis være navnet på et +selvstendig fag, det kan også være en side for en hel klasse. Da skriver man navnet på klassen her i stedet.

Nyheter i faget

Dette er et spesielt forum som ofte heter "Nyhetsforum". Det vises i uke- og -emneformat. Dette egner seg godt til å skrive beskjeder til studentene i -klassen. (Læreren kan avgjøre om alle skal motta e-poster - fra dette forumet eller om studentene velger dette selv.) - -

Nyhetene i dette forumet (nyhetsforumet) kommer i en boks øverst til høyre på -skjermen i Moodle. Du bestemmer her hvor mange nyheter som skal - vises i denne (på fagets forside). Alle nyhetene kan leses fra selve forumet, -men bare det antallet du setter her vil vises under "Siste nyheter" til høyre på -skjermen. - -

Setter du denne til "0 nyheter" vil ikke +

Nyheter i faget

Dette er et spesielt forum som ofte heter "Oppslagstavle" eller "Nyhetsforum". Det vises i uke- og +emneformat. Dette egner seg godt til å skrive beskjeder til studentene i +klassen. (Læreren kan avgjøre om alle skal motta e-poster + fra dette forumet eller om studentene velger dette selv.) + +

Nyhetene i dette forumet (nyhetsforumet) kommer i en boks øverst til høyre på +skjermen i Moodle. Du bestemmer her hvor mange nyheter som skal + vises i denne (på fagets forside). Alle nyhetene kan leses fra selve forumet, +men bare det antallet du setter her vil vises under "Siste nyheter" til høyre på +skjermen. + +

Setter du denne til "0 nyheter" vil ikke nyhetsboksen bli vist. \ No newline at end of file diff --git a/lang/no/help/coursenumsections.html b/lang/no/help/coursenumsections.html index e74d561f36..5e0066d706 100755 --- a/lang/no/help/coursenumsections.html +++ b/lang/no/help/coursenumsections.html @@ -1,19 +1,19 @@ -

Antall uker/emner i faget

Denne innstillingen påvirker kun uke- og emnevisning. - -

I ukeformat avgjør dette antall uker - faget varer, fra fagets startdato. Hver uke får da en boks med påførte datoer -(fra dato til dato). Den følger kalenderen slavisk, slik at den (i -utgangspunktet) ikke tar hensyn til f.eks. sommerferie og lignende. - -

I emneformat avgjør dette antall emner - (emnebokser) i faget. - -

I begge tilfeller avgjør dette hvor mange emnebokser nedover midten på - fagets hovedside siden får. Denne verdien kan økes eller reduseres underveis -dersom du oppdager at du trenger flere eller færre bokser enn det er på siden. -Det er i disse boksene du legger ut selve innholdet på siden. Du kan også lage -overskrifter til dem. -

I Moodle 1.0.9 kan du velge ikke å vise enkelte uke- eller emnebokser for -studentene.

Antall uker/emner i faget

Denne innstillingen påvirker kun uke- og emnevisning. + +

I ukeformat avgjør dette antall uker + faget varer, fra fagets startdato. Hver uke får da en boks med påførte datoer +(fra dato til dato). Den følger kalenderen slavisk, slik at den (i +utgangspunktet) ikke tar hensyn til f.eks. sommerferie og lignende. + +

I emneformat avgjør dette antall emner + (emnebokser) i faget. + +

I begge tilfeller avgjør dette hvor mange emnebokser nedover midten på + fagets hovedside siden får. Denne verdien kan økes eller reduseres underveis +dersom du oppdager at du trenger flere eller færre bokser enn det er på siden. +Det er i disse boksene du legger ut selve innholdet på siden. Du kan også lage +overskrifter til dem. +

Du kan velge ikke å vise enkelte uke- eller emnebokser for studentene ved å +skjule dem.

Siste aktivitet

Du kan vise siste aktivitet på fagets forside. (Oppe til høyre, under "Siste -nyheter" (dersom du har valgt å vise disse.))

Dette viser alt nytt som har skjedd i faget siden - -brukeren sist var logget inn, inkludert -nye foruminnlegg, nyheter, journaler osv. Dette skjer automatisk. - -

Det anbefales å bruke denne funksjonen -da studentene ser at det er aktivitet på siden. Dette kan -føre til at deres egen deltakelse øker. Studentene slipper da å lete gjennom -hele siden etter endringer, men får dette opp i en egen meny. Også lærerne har -nytte av denne, ettersom det for dem også vises oversikt over når studenter har -levert oppgaver, skrevet i journaler osv. - -

Hvis faget har mange studenter (f.eks. 500 brukere med stor aktivitet) kan -det være en ide ikke -å bruke denne funksjonen. Det vil ta lengre tid +

Siste aktivitet

Du kan vise siste aktivitet på fagets forside. (Oppe til høyre, under "Siste +nyheter" (dersom du har valgt å vise disse.))

Dette viser alt nytt som har skjedd i faget siden + +brukeren sist var logget inn, inkludert +nye foruminnlegg, nyheter, journaler osv. Dette skjer automatisk. + +

Det anbefales å bruke denne funksjonen +da studentene ser at det er aktivitet på siden. Dette kan +føre til at deres egen deltakelse øker. Studentene slipper da å lete gjennom +hele siden etter endringer, men får dette opp i en egen meny. Også lærerne har +nytte av denne, ettersom det for dem også vises oversikt over når studenter har +levert oppgaver, skrevet i journaler osv. + +

Hvis faget har mange studenter (f.eks. 500 brukere med stor aktivitet) kan +det være en ide ikke +å bruke denne funksjonen. Det vil ta lengre tid å laste siden når den inneholder mer. \ No newline at end of file diff --git a/lang/no/help/courseshortname.html b/lang/no/help/courseshortname.html index 92e7d0630b..fae5b51eba 100755 --- a/lang/no/help/courseshortname.html +++ b/lang/no/help/courseshortname.html @@ -1,7 +1,10 @@ -

Fagets korte navn

Fagets kortnavn er den blå linken brukerne klikker i navigeringslinjen i -systemet for å finne tilbake til fagets hovedside. Denne brukes også andre -steder, f.eks. i emnet på e-poster. Eksempler på kortnavn: Eng GK, Matte VK1, No -3" osv. Dersom faget har et forholdsvis kort navn er det ikke noe i veien for å -skrive hele navnet her, mens fag med lange navn absolutt bør forkortes her.

Fagets korte navn

Fagets kortnavn er den blå linken brukerne klikker i navigeringslinjen i +systemet for å finne tilbake til fagets hovedside. Denne brukes også andre +steder, f.eks. i emnet på e-poster. Eksempler på kortnavn: Eng GK, Matte VK1, No +3" osv. Dersom faget har et forholdsvis kort navn er det ikke noe i veien for å +skrive hele navnet her, mens fag med lange navn absolutt bør forkortes her.

Det vil bli brukt flere steder der det lange navnet ikke passer (som f.eks i +emnet på e-poster).

Fagets startdato

Her setter du startdatoen for faget. - -

Hvis du bruker ukeformat vil dette påvirke - visningen av uker. Den første uken (ukeboksen) - vil starte på den datoen du setter her. Deretter +

Fagets startdato

Her setter du startdatoen for faget. + +

Hvis du bruker ukeformat vil dette påvirke + visningen av uker. Den første uken (ukeboksen) + vil starte på den datoen du setter her. Deretter får du en boks for hver uke. \ No newline at end of file diff --git a/lang/no/help/emoticons.html b/lang/no/help/emoticons.html index ec7d92496d..b4780dd22f 100644 --- a/lang/no/help/emoticons.html +++ b/lang/no/help/emoticons.html @@ -1,114 +1,136 @@ -

Å bruke "Smilies" (ikoner som viser følelse)

Å bruke smilefjes (ikoner som viser følelse)

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - +

	smil	:-)
	stort smil	:-D
	blunk	;-)
	blandet	:-/
	tankefull	V-.
	tungen ut	:-P
	kul	B-)
	godkjennende	^-)
	store øyne	8-)
	overrasket	8-o

+ + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + +

+	smil	:-)
+	stort glis	:-D
+	blunk	;-)
+	tja...	:-/
+	tankefull	V-.
+	ut med tunga	:-P
+	solbriller	B-)
+	godkjenner	^-)
+	store øyne	8-)
+	overrasket	8-o

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - + + +

trist

:-(

sjenert

8-.

rødmende

:-I

kyss

:-X

klovn

:o)

sort øye

P-|

sint

8-[

død

xx-P

søvnig

|-.

ond

}-]

+ + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + +

+	trist	:-(
+	sjenert	8-.
+	rødmer	:-I
+	kyss	:-X
+	klovn	:o)
+	sort øyelapp	P-\|
+	sint	8-[
+	død	xx-P
+	søvnig	\|-.
+	ond	}-]

Når du skriver på nettet kan det være vanskelig å uttrykke følelser bare med diff --git a/lang/no/help/enrolmentkey.html b/lang/no/help/enrolmentkey.html index f67c1e7794..9ea172b336 100755 --- a/lang/no/help/enrolmentkey.html +++ b/lang/no/help/enrolmentkey.html @@ -1,20 +1,21 @@ -

Sikkerhetsnøkkel

- -

En sikkerhetsnøkkel holder uønskede vekk fra faget. Det er et slags passord -som hører til hvert kurs/fag. (Det er ikke det samme passordet som hver bruker -har til sin brukerkonto!) Brukerne trenger bare å skrive sikkerhetsnøkkelen en gang. -(Hvis ikke du endrer denne i løpet av arbeidsåret.) Deretter "husker" systemet -hvilke brukere som har fått tilgang til hver enkelt side, og de trenger bare å -taste inn sitt brukernavn og passord. - -

Denne nøkkelen kan du gi til klassen din f.eks. på e-post, du kan sende den i -posten eller gi den på første samling/første skoledag. - -

Hvis du lar dette feltet stå blankt, - kan hvem som helst som er registrert på siden - melde seg inn i faget. (Merk: Hvem som helst kan også registrere seg fra -hovedsiden!)

Hvis du skriver noe her - vil kun brukerne som får denne nøkkelen få tilgang til siden. - -

Hvis denne nøkkelen skulle komme ut til uvedkommende og de melder seg på, kan du avmelde dem +

Sikkerhetsnøkkel

+ +

En sikkerhetsnøkkel holder uønskede vekk fra faget. Det er et slags passord +som hører til hvert kurs/fag. (Det er ikke det samme passordet som hver bruker +har til sin brukerkonto!) Brukerne trenger bare å skrive sikkerhetsnøkkelen en gang. +(Hvis ikke du endrer denne i løpet av arbeidsåret.) Deretter "husker" systemet +hvilke brukere som har fått tilgang til hver enkelt side, og de trenger bare å +taste inn sitt brukernavn og passord. + +

Denne nøkkelen kan du gi til klassen din f.eks. på e-post, du kan sende den i +posten eller gi den på første samling/første skoledag. + +

Hvis du lar dette feltet stå blankt, + kan hvem som helst som er registrert på siden + melde seg inn i faget. (Merk: Hvem som helst kan også registrere seg fra +hovedsiden!)

Hvis du skriver noe her + vil kun brukerne som får denne nøkkelen få tilgang til siden. + +

Hvis denne nøkkelen skulle komme ut til uvedkommende og de melder seg på +klasser de ikke skal ha tilgang til, kan du avmelde dem og endre nøkkelen. \ No newline at end of file diff --git a/lang/no/help/forum/allowdiscussions.html b/lang/no/help/forum/allowdiscussions.html index d6401f377d..df8b398b68 100755 --- a/lang/no/help/forum/allowdiscussions.html +++ b/lang/no/help/forum/allowdiscussions.html @@ -1,17 +1,14 @@ -

Å tillate nye innlegg

Denne innstillingen lar deg hindre at studenter skriver nye innlegg i dette -forumet.

I de fleste foraene er det naturlig å la studentene fritt skrive i foraene. -Da velger du "Studenter kan både skrive nye innlegg og svare på innlegg". -

Men - noen ganger vil du at studentenes rett til å skrive i et forum skal -begrenses. Dette er f.eks. nyttig i nyhetsforumet. Det siste som blir skrevet i -det kommer i menyen "Siste nyheter" på hovedsiden i faget, og det er gjerne lurt -at det bare er nyheter fra lærerne som kommer i denne menyen. (Antallet nyheter -som skal vises velger du her: Administrasjon > Innstillinger... > Nyheter som -skal vises). Hvis du ikke ønsker at studentene skal kunne skrive i et forum -velger du "Studenter kan verken skrive innlegg eller svare på innlegg".

Noen ganger vil du kanskje bare tillate lærere å starte nye diskusjoner men -likevel la studentene svare på det du skriver i den samme diskusjonstråden. I så -fall velger du "Studenter kan ikke skrive innlegg men svare på lærerens innlegg"
-

Tillat nye foruminnlegg

+ +

Dette valget lar deg begrense studentenes/elevenes mulighet til å skrive i +dette forumet.

I de fleste foraene vil du sikkert la studentene/elevene bruke +alle funksjoner og velge det første alternativet, 'Både skrive egne innlegg og +svare på andres' og la dem starte nye diskusjonsemner (tråder), og også svare på +andres innlegg.

Noen ganger har du imidlertid behov for å begrense denne muligheten. Det kan +f.eks. være lurt å ha en oppslagstavle på studiesiden der bare lærerne kan legge +inn nyheter. I dette tilfellet velger du det tredje alternativet 'Verken skrive +eller svare i dette forumet'.

Andre ganger vil du kanskje bare la lærerne starte diskusjoner, men likevel +la studenter/elever svare på dem. I så fall velger du det andre alternativet +'Ikke skrive egne emner, men svare på lærernes'.

\ No newline at end of file diff --git a/lang/no/help/forum/attachment.html b/lang/no/help/forum/attachment.html index c343988ccb..c68839a0ae 100755 --- a/lang/no/help/forum/attachment.html +++ b/lang/no/help/forum/attachment.html @@ -1,17 +1,22 @@ -

Vedlegg til foruminnlegg

Du kan hvis du ønsker det legge ved EN fil fra din egen datamaskin til -hvilket som helst foruminnlegg. Dette må du gjøre når du skriver det. Filen -lastes opp (kopieres) til serveren og lagres sammen med innlegget ditt.

Dette er nyttig når du f.eks. vil dele et bilde, et tekstdokument eller -annet.

Filen kan være av hvilken som helst filtype, men det anbefales sterkt at du -ikke tukler med filetternavnet (vanligvis tre tegn) som f.eks. .doc for et -Worddocument, .jpg eller .png for et bilde osv. Dette gjør det enklere for andre -å laste ned og vise vedlegget i deres nettlesere.

Hvis du redigerer et innlegg og legger ved en ny fil, vil filen som evt. -tidligere ble lagt ved bli erstattet med den nye.

Hvis du redigerer et innlegg som har et vedlegg og lar feltet for vedlegg stå -tomt, vil du beholde det originale vedlegget. Dersom du vil slette et vedlegg må -du slette hele foruminnlegget. Hvis du ønsker å beholde teksten i innlegget kan -du merke den, kopiere den og slette hele innlegget. Deretter legger du bare til -et nytt innlegg der du limer inn teksten fra det gamle.

Vedlegg til forum

+ +

Du kan legge til filer som vedlegg når du skriver i forum. I ett innlegg kan +du legge ved EN FIL fra harddisken (eller diskett, CD-ROM osv.) Denne filen blir +da lastet opp til serveren og lagret sammen med innlegget ditt. +

Dette er nyttig når du f.eks. vil dele filer til andre (Word-dokumenter, +bilder etc.)

Denne filen kan være av hvilken som helst filtype. Det anbefales likevel at +filnavnet har et standardisert filetternavn (tegn etter siste punktum i +filnavnet) som f.eks. .doc for Word-dokumenter, .jpg, .gif eller .png for bilder +osv. Detta gjør det lettere for andre å laste ned og se på filen du har lagt +ved. (I de fleste tilfeller er dette ordnet på forhånd, så du trenger ikke tenke +på dette.)

Hvis du redigerer et innlegg med filvedlegg og legger til en NY fil + innenfor redigeringsperioden på 30 minutter blir den gamle slettet.
Hvis du redigerer et innlegg med filvedlegg og lar feltet for vedlegg stå + tomt blir filen (som ble lastet opp i utgangspunktet) liggende.
Dersom du ikke vil ha med filvedlegget når du redigerer et innlegg med + filvedlegg må du slette innlegget og skrive det på nytt uten å legge til + vedlegg.

diff --git a/lang/no/help/forum/forumtype.html b/lang/no/help/forum/forumtype.html index a3931da8d3..45fa5b6d83 100755 --- a/lang/no/help/forum/forumtype.html +++ b/lang/no/help/forum/forumtype.html @@ -1,12 +1,17 @@ -

Ulike typer fora

Det er flere ulike typer fora å velge mellom:

En enkelt diskusjon - er bare ett enkelt emne, alt på en side. Nyttig -for korte, avgrensede diskusjoner.

Standard forum for generelt bruk - er et åpent forum der alle (i -utgangspunktet) kan starte en ny diskusjon når som helst. Dette forumet egner -seg for de fleste formål.

Hver bruker starter en diskusjon - er et forum der hver bruker bare -kan starte en ny diskusjon. (Alle kan likevel svare på alle diskusjonene). Dette -er nyttig når du f.eks. vil at hver student skal starte en diskusjon om (la oss -si) deres tanker om ukas emne, og alles respons til dette.

(Mer utvikling kommer i framtidige versjoner av Moodle)

Forumtyper

+ +

Du kan velge mellom følgende typer forum: + +

En enkel diskusjon - kun ett diskusjonstema, alt på en side. Passer +bra for korte, fokuserte diskusjoner. + +

Vanlig forum - er et åpent forum der alle (dersom dette ikke begrenses +i andre innstillinger) kan starte nye diskusjoner. Dette egner seg for de fleste +formål. + +

Hver bruker starter en diskusjon - alle brukerne kan starte nøyaktig +en ny diskusjon. Alle (dersom dette ikke begrenses i andre innstillinger) kan +likevel svare på hvert enkelt diskusjonsinnlegg. Dette passer bra når du vil at +hver enkelt deltaker i klassen skal skrive ett diskusjonsinnlegg f.eks. om deres +refleksjoner om ukens emne, og alle andre skal evt. kunne gi respons til disse.

(Dette +blir utviklet mer i framtidige versjoner av Moodle) \ No newline at end of file diff --git a/lang/no/help/forum/subscription.html b/lang/no/help/forum/subscription.html index 4039da0b04..7b0bdfc446 100755 --- a/lang/no/help/forum/subscription.html +++ b/lang/no/help/forum/subscription.html @@ -1,14 +1,12 @@ -

Abonnement på forum

Når en person abonnerer på et forum betyr det at personen får tilsendt kopier -av alle nye (ikke gamle) innlegg på e-post. Innleggene sendes vanligvis ut 30 -minutter etter at de er skrevet. (Hvor lang tid dette tar kan variere. Det er -administrator som har tilgang til å endre denne tidslommen.) Abonnement påvirker -ikke mulighetene til å lese eller skrive i foraene.

Brukerne kan vanligvis velge om de vil abonnere på et bestemt forum eller -ikke.

Uansett, hvis en lærer tvinger klassen til å abonnere på et bestemt forum -(eller flere) tas denne valgmuligheten bort og alle i klassen får tilsendt -kopier på e-post.

Dette er spesielt nyttig i nyhetsforumet og i fora helt i starten av -skoleåret. (Før alle har funnet ut at de kan bestille abonnement på disse -foraene selv).

Forumabonnement (E-postkopier av foruminnlegg)

+ +

Når du abonnerer på et forum, +vil du motta kopier av innlegg skrevet i det på e-post. (Innleggene blir +vanligvis sendt ut på e-post 30 minutter etter at de er skrevet og lagt ut på +nett.) +

Brukerne (lærere, studenter, elever, deltakere e.l.) kan som oftest velge +selv om de vil motta e-postkopier fra hvert forum eller ikke.

Lærere kan imidlertid lage et forum slik at alle tvinges til å motta +e-postkopier.

Dette er spesielt nyttig i Oppslagstavlen og i andre fora (spesielt i starten +innen alle har lært at de kan selv velge om de vil abonnere.)

diff --git a/lang/no/help/guestaccess.html b/lang/no/help/guestaccess.html index cc6e6b1fa8..3591ccb85e 100755 --- a/lang/no/help/guestaccess.html +++ b/lang/no/help/guestaccess.html @@ -1,13 +1,20 @@ -

Gjestetilgang

- -

Du kan velge om gjester skal få tilgang til faget eller ikke. - -

En gjest er en hvilken som helst person som kan logge seg inn på siden og se -innholdet. Gjester har ALLTID kun lesetilgang, så de kan ikke poste i forum, -levere oppgaver osv. Dersom noen skal logge seg inn som gjest gjør de dette fra -innloggingssiden. (Knappen "Logg inn som gjest".) - -

Du kan også velge å slippe inn bare gjester som har sikkerhetsnøkkelen. Da må -du gi gjestene sikkerhetsnøkkelen. (Men - du har da ingen garanti for at -de ikke logger seg inn som brukere i stedet og likevel får full tilgang til -siden, ettersom de har sikkerhetsnøkkelen.)

\ No newline at end of file +

Gjestetilgang

+ +

Du kan velge om gjester skal få tilgang til faget eller ikke. + +

En gjest er en hvilken som helst person som kan logge seg inn på siden og se +innholdet. Gjester har ALLTID kun lesetilgang, så de kan ikke poste i forum, +levere oppgaver osv. Dersom noen skal logge seg inn som gjest gjør de dette fra +innloggingssiden. (Knappen "Logg inn som gjest".) + +

Du kan også velge å slippe inn bare gjester som har sikkerhetsnøkkelen. Da må +du gi gjestene sikkerhetsnøkkelen. (Men - du har da ingen garanti for at +de ikke logger seg inn som brukere i stedet og likevel får full tilgang til +siden, ettersom de har sikkerhetsnøkkelen.)

Legg merke til at du har to +alternativer når det gjelder gjester: Med eller uten sikkerhetsnøkkel. Om du +slipper inn gjester med sikkerhetsnøkkel må gjesten taste inn nøkkelen HVER GANG +de logger inn (i motsetning til studentene som gjør det bare en gang). Dette +gjør at du kan begrense gjestenes muligheter. Dersom du slipper til gjester uten +sikkerhetsnøkkel kan hvem som helst komme inn på dine kurs.

+ +

\ No newline at end of file diff --git a/lang/no/help/html.html b/lang/no/help/html.html index 5087e34935..b5aa9547aa 100755 --- a/lang/no/help/html.html +++ b/lang/no/help/html.html @@ -1,16 +1,16 @@ -

Hjelp til HTML

- -

HTML er en kode som forteller nettleseren hvordan en nettside skal vises på -skjermen. (F.eks. skriftstørrelse, skrifttype, skriftfarge, justering av tekst, -plassering og justering av bilder osv.)

Dersom du ikke er kjent med -HTML-kodene er dette absolutt ingen krise; du behøver ikke å bruke det! - -

Når du skriver HTML kan du bruke HTML-tagger (koder) for å få det utseende du -ønsker. - -

Din kode vil bli skrevet ut på siden i en tabell, så: - -

Du trenger ikke bruke noen <HEAD> eller <BODY>-tagger -

Vær forsiktig med </TABLE>-tagger ettersom de kan rote til visningen +

Hjelp til HTML

+ +

HTML er en kode som forteller nettleseren hvordan en nettside skal vises på +skjermen. (F.eks. skriftstørrelse, skrifttype, skriftfarge, justering av tekst, +plassering og justering av bilder osv.)

Dersom du ikke er kjent med +HTML-kodene er dette absolutt ingen krise; du behøver ikke å bruke det! + +

Når du skriver HTML kan du bruke HTML-tagger (koder) for å få det utseende du +ønsker. + +

Din kode vil bli skrevet ut på siden i en tabell, så: + +

Du trenger ikke bruke noen <HEAD> eller <BODY>-tagger +
Vær forsiktig med </TABLE>-tagger ettersom de kan rote til visningen

\ No newline at end of file diff --git a/lang/no/help/langedit.html b/lang/no/help/langedit.html index b26a08c4e9..641f07c933 100755 --- a/lang/no/help/langedit.html +++ b/lang/no/help/langedit.html @@ -1,11 +1,11 @@ -

Redigering av språk

- -

Her kan du redigere språkfilene hvis du har skrivetillatelse - på serveren. - -

Vær forsiktig der du finner tagger som $a og $a->ettellerannet. - Dette er henvisninger til andre steder i systemet. Hvis du endrer disse kan -du få feilmeldinger når du bruker systemet. - -

Når det er bare en variabel brukes formatet $a. Når det er to eller flere +

Redigering av språk

+ +

Her kan du redigere språkfilene hvis du har skrivetillatelse + på serveren. + +

Vær forsiktig der du finner tagger som $a og $a->ettellerannet. + Dette er henvisninger til andre steder i systemet. Hvis du endrer disse kan +du få feilmeldinger når du bruker systemet. + +

Når det er bare en variabel brukes formatet $a. Når det er to eller flere variabler har hver enkelt av dem et navn. \ No newline at end of file diff --git a/lang/no/help/mods.html b/lang/no/help/mods.html index d1dcdb87e0..7cd9f87ac9 100755 --- a/lang/no/help/mods.html +++ b/lang/no/help/mods.html @@ -1,73 +1,5 @@ -

Aktivitetsmoduler

- -

Systemet består flere moduler som du kan bruke til å sett opp ditt fag.

- -

Forum

Denne aktiviteten er en av de viktigste - det er her de fleste diskusjonene vil foregå. - Fora kan bli strukturert på forskjellige måter, og kan inneholde en vurdering pr e-post. - Innleggene kan vises på forskjellige måter, og inneholde vedlegg. -

- -

Journaler

En journal er et verktøy der studenter og lærere kan kommunisere privat. For -hver journal kan du stille et (åpent) spørsmål for å rettlede studenten med -skrivingen. Du kan også bestemme hvor lenge den er åpen for redigering (bare i -ukeformat). Det er lurt å oppmuntre studentene til å skrive reflektert og -kritisk i disse journalene ettersom de bare er tilgjengelig for hver enkelt -student og deg. Etterpå kan du kommentere og gi karakter til alle -journalinnleggene for den spesielle uken eller det spesielle emnet. Studentene -får da automatisk tilsendt en e-post om tilbakemeldingen. Journaler kan brukes -til loggføring, veiledning, selvrefleksjon eller annet.

- -

Ressurser

Ressurser er sidens innhold: informasjon læreren vil bruke i faget. - Dette kan være filer lastet opp på serveren, - tekst direkte redigert i systemet, - eksterne nettsider eller referanser til bøker ol.

- -

Oppgaver

Her kan læreren lage oppgaver og elevene kan levere oppgaven - digitalt. En oppgave er der du gir en oppgave og setter innleveringsfrist og -maksimum karakter. Studentene skal etterpå laste opp en fil -med besvarelsen. Datoen filen lastes opp blir registrert. Etterpå kan du -gå på en side og se hver fil (og hvor tidlig eller sent den er levert). -Så gir du karakter og kommentarer. En halv time -etterpå vil Moodle automatisk sende en e-post til studenten med resultatet. Det -er også mulig å gi oppgaver som ikke skal leveres over nett, f.eks. praktiske -oppgaver.

- -

Prøver

Denne modulen lar deg utforme og legge ut prøver med mulighet for flere -svaralternativer, sann-usann eller korte svar-spørsmål. Disse spørsmålene blir -lagret i en kategorisert database og kan gjenbrukes i kurset og også i andre -kurs. Prøvene kan tillate flere forsøk. Læreren kan -velge å gi tilbakemelding som tekst eller å vise de rette svarene. Du kan også -sette karakterer.er kan læreren sette sammen prøver.

- -

Spørsmål

Et spørsmål er en svært enkel aktivitet. Du spør et -spørsmål og bestemmer et sett med svaralternativer eller muligheter. Studentene -gjør sine valg og du har et skjermbilde med status for hvert spørsmål. Du kan -bruke spørsmål som en del av en obligatorisk prøve, en klasseavstemming eller -det du finner passende. -

- -

Undersøkelser

Undersøkelsesmodulen inneholder forskjellige undersøkelser - som læreren kan gjennomføre med sine studenter. De undersøkelsene som følger - med er undersøkelser laget spesielt for nettbasert undervisning - og er dessverre forløpig bare på engelsk. De kan gis til studenter tidlig i -kurset for diagnostisering eller på slutten for evaluering.

\ No newline at end of file +

Aktivitetsmoduler

+ +

Systemet består av en rekke ulike moduler som du kan bruke til å sett opp ditt fag. +(Eks: Chat, forum, journal, ressurs, oppgave osv.)

+ diff --git a/lang/no/help/picture.html b/lang/no/help/picture.html index 8da6d2d3ce..56ffc1526a 100755 --- a/lang/no/help/picture.html +++ b/lang/no/help/picture.html @@ -1,9 +1,30 @@ -

Laste opp et bilde

- -

Du kan laste opp et bilde fra datamaskinen din serveren. Dette bildet vil bli vist i din profil. -

Det anbefales at du laster opp et bilde av deg selv. Skulle det være et støtende bilde vil dette bli slettet. -

Merk at bildet bør være kvadratisk, ellers blir det automatisk beskjært.

-Dersom du har et bilde av deg f.eks. på en nettside (hjemmeside) kan du først -høyreklikke på bildet, velg "Lagre bilde som..." og deretter lagre det på -harddisken eller diskett. Når du har gjort dette kan du bla bildet fram i Moodle -og laste det opp (kopiere) til serveren.

Laste opp et bilde

+ +

Du kan laste opp et bilde fra datamaskinen din serveren. Dette bildet blir +brukt flere steder i systemet for å representere deg, blant annet i din profil. +

Det anbefales at du laster opp et bilde av deg selv. Bildet bør være et +nærbilde av ansiktet ditt, ettersom det ikke blir vist særlig stort i Moodle. +

Merk at bildet bør være kvadratisk, ellers blir det automatisk beskjært.

+Dersom du har et bilde av deg f.eks. på en nettside (hjemmeside) kan du først +høyreklikke på bildet, velg "Lagre bilde som..." og deretter lagre det på +harddisken eller diskett. Når du har gjort dette kan du bla bildet fram i Moodle +og laste det opp (kopiere) til serveren.

Bildet må være i JPG- eller PNG-format (dvs. filnavnet slutter vanligvis på .jpg +eller .png).

Du kan lage en helt ny bildefil med en av metodene nedenfor:

Du kan bruke et digitalt kamera. Dette innebærer at bildet lett kan hentes + fra din datamaskin og i riktig format. dator och i rätt format.
Du kan bruke en skanner for å skanne et papirbilde. Sørg for å lagre + bildet i JPG- eller PNG-format.
Du kan hente det fra Internett. Høyreklikk på bildet og velg "Lagre bilde + som".

For å laste opp bildet til Moodle klikker du på knappen "Bla gjennom..." på +denne siden og velger bildet fra harddisken din (eller CD-ROM, diskett etc.)

OBS! Pass på at bildet ikke er større enn angitt maks størrelse, ellers blir +det ikke lastet opp.

Klikk deretter på "Lagre endringer i min profil" nederst til høyre - bildet beskjæres til +et kvadrat og skaleres ned til en størrelse på 100x100 piksler.

Når du kommer til din profil vises kanskje ikke det nye bildet. Dersom dette +skjer, må du klikke på "Oppdater" (F5) i nettleseren din.

\ No newline at end of file diff --git a/lang/no/help/questions.html b/lang/no/help/questions.html index 69fe9c8945..9678bd82c8 100755 --- a/lang/no/help/questions.html +++ b/lang/no/help/questions.html @@ -1,24 +1,95 @@ -

Stille spørsmål

Det å stille spørsmål riktig er viktig, - her får du en liste med eksempler:

Hva mener du med ____?
Hva er poenget ditt?
Kan du si det på en annen måte?
Er poenget ditt _____ eller _____?
Hvilken sammenheng har dette med vårt problem?
Kan du gi meg et eksempel?
Kan du si mer om det?
Hvorfor sier du det?
Hva forventer du?
Hva kan vi forvente i stedet?
Hvordan kan noen komme med den påstanden?
Hva kan være et eksempel?
Hvordan vet du det?
Hvorfor tror du det er sant?
Kan du bevise det?
Hvordan kan vi finne ut det?

- -

-Spørsmål tatt fra Paul, R. (1993). Critical Thinking \ No newline at end of file +

Spørsmål

+ +

+En bra måte å hjelpe andre mennesker å reflektere over et emne er å stille +spørsmål til dem. Om vi blir stilt et bra spørsmål blir det lettere å samle +informasjon, vurdere våre nåværende ideer og lage nye. +

+ +

+Å stille spørsmål som er spesielt tenkt til å stimulere andres læring kalles +Sokratiske spørsmål, etter Sokrates i det antikke Hellas. +

+ +

+Sokratiske spørsmål krever at du lytter mye og nøye på den andre. Det hjelper +deg å bedømme deres behov og å formulere dine spørsmål på en hjelpsom, +konstruktiv og forhåpentligvis ikke konfronterende måte. +

+Her er noen eksempler på denne typen spørsmål: +

+ + + +

Klargjørende spørsmål

Hva mener du når du sier ______?
Hva er hovedpoenget ditt?
Hvordan kobler du _____ til _____?
Kan du formulere det på en annen måte?
La meg se om jeg har forstått deg riktig; mener du at _____ eller _____?
Hvordan kobler du dette til vår diskusjon?
Nina, kan du summere i egne ord det Tom sa? ...Tom, er det dette du mente?
Kan du gi meg et eksempel?
Er _____ et godt eksempel på det?

Spørsmål som tester antagelser

Hva er det du antar her?
Hva er det Nina antar?
Hva skulle vi anta i stedet?
Det virker som om du antar at _____. Har jeg forstått deg riktig?
Hele resonnementet ditt bygger på tanken at _____. Hvorfor begrunner du + resonnementet ditt på _____ i stedet for _____?
Det virker som om du går ut fra at _____. Hvordan forsvarer du at du tar + det for gitt?
Er det alltid slik? Hvorfor tror du denne antagelsen gjelder her?
Hvorfor skulle man gå ut fra det?

Spørsmål som tester årsak og bevis

Kan du forklare dine begrunnelser til oss?
Hvordan gjelder dette i dette tilfellet?
Fins det noen grunn til å tvile på dette beviset?
Hvem kan vite om dette er sant?
Hva ville du sagt til noen som sa at ____?
Kan noen andre gi bevis som støtter den oppfattingen?
Hvordan har du resonnert for å komme til den konklusjonen?
Hvordan kan vi finne ut om dette er sant?

Spørsmål om synspunkt og perspektiv

Hva vil du si med det?
Når du sier _____, vil du med det si at _____?
Men, om det skulle skje, hva ellers vil da skje? Hvorfor?
Hvilken effekt vil det få?
Vil det nødvendigvis skje eller bare muligens?
Hva slags alternativer fins?
Hvis _____ og _____ er tilfellet, hva vil kanskje også være tilfelle da?
Hvis vi sier at ____ er etisk, hva med _____?

Spørsmål som tester implikasjoner og konsekvenser

Hvordan kan vi finne det ut?
Hva antar dette spørsmålet?
Ville _____ stilt dette spørsmålet på en annen måte?
Hvordan kan noen finne ut av dette spørsmålet?
Kan vi finne ut av dette spørsmålet i det hele tatt?
Er dette spørsmålet tydelig? Forstår vi det?
Er dette spørsmålet lett eller vanskelig å svare på? Hvorfor?
Er vi alle enige i dette spørsmålet?
Hvilke andre spørsmål må vi svare på først før vi kan besvare dette?
Hvordan ville _____ beskrive emnet?
Hvorfor er dette emnet viktig?
Er dette det viktigste spørsmålet, eller ligger det et viktigere spørsmål + bak?
Kan du se hvordan dette kanskje kan relateres til _____?

+ +

+Spørsmålene er inspirert av Paul, R. (1993). Critical Thinking: How To Prepare Students for a Rapidly Changing World: Foundation for Critical Thinking, Santa Rosa, CA. + +

Mer informasjon om å +skrive

Mer informasjon om å lese

\ No newline at end of file diff --git a/lang/no/help/reading.html b/lang/no/help/reading.html index 09f06b3107..379d2c7c4a 100644 --- a/lang/no/help/reading.html +++ b/lang/no/help/reading.html @@ -1,11 +1,13 @@ -

Å lese på Internett (og ellers)

- -

Når du leser tekst raskt er det ofte svært lett å misforstå hva forfatteren -prøver å fortelle. Dette skjer spesielt ofte når vi leser tekster på nettet.

- -

For å unngå misforståelser bør du lese nøye og forsøk å se teksten fra -forfatterens synspunkt.

- -

Det kan også hjelpe å tenke på hva forfatteren IKKE har sagt eller latt være -i tvil - dette kan hjelpe deg å formulere spørsmål i dine egne tanker.

- +

Å lese på Internett (og ellers)

+ +

Når du leser tekst raskt er det ofte svært lett å misforstå hva forfatteren +prøver å fortelle. Dette skjer spesielt ofte når vi leser tekster på nettet.

+ +

For å unngå misforståelser bør du lese nøye og forsøk å se teksten fra +forfatterens synspunkt.

+ +

Det kan også hjelpe å tenke på hva forfatteren IKKE har sagt eller latt være +i tvil - dette kan hjelpe deg å formulere spørsmål i dine egne tanker.

Mer info om å skrive

Mer info om å stille +spørsmål

diff --git a/lang/no/help/resource/resourcetype.html b/lang/no/help/resource/resourcetype.html index 49d41dbdeb..a94921648b 100755 --- a/lang/no/help/resource/resourcetype.html +++ b/lang/no/help/resource/resourcetype.html @@ -1,29 +1,41 @@ -

Ulike ressurser

Ressurser er hva som helst av innhold du kan hoste opp. Dette er de ulike -typene du kan bruke i Moodle. Navnene reflekterer mest hvordan man får tilgang -til innholdet:

Ren tekst - den enkleste typen. Du kan helt enkelt skrive inn (eller -redigere) teksten i et skjema på den følgende siden. Noe av det du skriver vil -systemet automatisk formattere, akkurat som med foruminnlegg. Les mer om å -skrive tekst: -

HTML-text - for mer avanserte brukere. Ingen automatisk formattering -gjøres. Teksten formatteres enten med knapper (f.eks. for fet skrift e.l.) eller -du skriver inn HTML-koder som formatterer teksten.

Referanse - en vanlig henvisning til f.eks. en bok.

Opplastet fil- gjør tilgjengelig en hvilken som helst fil. Se -seksjonen "Filer".

Weblink - En nettadresse (URL) til hvor som helst på nettet. Når -brukerne klikker på denne ressursen tas de ut av Moodle og inn til den nye -nettsiden.

Nettside - En nettadresse (URL) til hvor som helst på nettet. Som den -forrige ressursen vil denne vise en nettside. Men - ulikt den forrige - vises -siden i en ramme slik at brukeren fortsatt er inne i Moodle og kan navigere i -Moodle.

Program - et eksternt program som trenger informasjon sendt til det om -hver enkelt bruker for å fungere. Dette muliggjør eksterne nettapplikasjoner å -samarbeide med Moodle.

Wiki text - tillater mer formattering enn ren tekst uten å måtte lære -HTML. Du skriver inn ren tekst men tilføyer et sett med tegn som endrer tekstens -utseende. (F.eks. *dette vil bli fet skrift* /dette vil bli kursivert skrift/) -Med dette formatet kan du enkelt lage kompliserte tekstformater.

Type ressurser

+Ressurser er alt slags innhold på studiesiden du kan finne på. Det fins ulike +typer som mest forteller deg hvordan brukerne får tilgang til innholdet:

Ren tekst - den enkleste typen. +Du kan bare skrive inn (redigere) siden i ett skjema på den følgende siden. +Noen tegn blir automatisk formattert, akkurat som innleggene i et forum. +Mer info om autoformattert tekst

+ +

HTML-tekst - for mer avanserte brukere. Ingen automatisk formattering, +i stedet må du gjøre dette manuelt med (X)HTML-koder. +
+Mer info om HTML-tekst

+ +

Referanse - en akademisk referanse til f.eks. et tidskrift eller en bok. + +

Opplastet fil - +viser valgfri fil som du har lastet opp til studiesiden. Se sidenes 'Filer'. + +

Nettside utenfor Moodle - En nettadresse (URL) til en side på +Internett. Når noen klikker på en slik ressurs sendes de til angitt nettside. +Nettsiden vil fylle hele nettleseren og brukeren ser ikke Moodle lengre. Du kan +også sørge for at nettsiden åpnes i et nytt vindu. + +

Nettside innenfor Moodle - Som over en nettadresse (URL) til en side +på Internett. Når noen klikker på en slik ressurs sendes de til angitt nettside. +Forskjellen fra den forrige er at dette vises innenfor Moodle, som om det er en +del av selve faget. + +

Program - +et eksternt program som trenger informasjon som overføres fra brukeren av Moodle. +Dette muliggjør at andre nettapplikasjoner kan kommunisere med Moodle. +Mer info om programressurser

+ +

Wiki-text - tillater flere alternativer for formattering +enn 'Ren tekst' uten at du må lære deg (X)HTML. Du +skriver inn ren tekst, men du kan velge et stort antall egenskaper for +(lettvint) formattering (f.eks. *dette blir fet skrift* og /dette blir +kursivert/). +
+Mer info om Wiki-tekst

\ No newline at end of file diff --git a/lang/no/help/resource/summary.html b/lang/no/help/resource/summary.html index 0a7f704794..6f9088716b 100755 --- a/lang/no/help/resource/summary.html +++ b/lang/no/help/resource/summary.html @@ -1,4 +1,14 @@ -

Sammendrag

Et sammendrag er en svært kort beskrivelse av en ressurs.

Ikke bli fristet til å skrive for mye her, eller å skrive hele ressursen her!

Selve innholdet kommer på neste side!

Sammendrag

+ +

+Et sammendrag er en svært kort beskrivelse av ressursen. +

+La deg ikke fristes til å skrive for mye her, eller t.o.m. legge inn hele +ressursen her. +

+På neste side får du et skjema for å legge ut innholdet. +

+Sammendraget bør være litt mer utfyllende enn tittelen, men ikke mye!

\ No newline at end of file diff --git a/lang/no/help/richtext.html b/lang/no/help/richtext.html index 7caa70b764..5aa51bc8a3 100755 --- a/lang/no/help/richtext.html +++ b/lang/no/help/richtext.html @@ -1,159 +1,181 @@ -

HTML-redigereren

- -

Tilgjengelighet: -htmleditor) { - print_string("htmleditordisabledadmin"); - } else if (!$USER->htmleditor) { - print_string("htmleditordisabled"); - } else if (!can_use_richtext_editor()) { - print_string("htmleditordisabledbrowser"); - } else { - print_string("htmleditoravailable"); - } -?> -

- -

HTML-redigereren gir deg mulighet til å bruke et velkjent skjermbilde når du -skriver tekster.

I tillegg til formattering av tekst kan den også gjøre en del annet du kan ha bruk for. -

Lim inn tekst fra andre programmer

Du kan klippe og lime tekst inn fra alle andre programmer, - f.eks. Microsoft Word. Bare bruk Ctrl + C og Ctrl + V. Alternativt: Bruk -menyen "Rediger", deretter "Kopier" og "Lim inn".

- -

Sett inn bilder

Hvis du har bilder på serveren eller en link til et bilde kan du sette disse inn i teksten ved hjelp av "Insert Image" knappen. -Merk: Disse bildene må ligge på Internett! Her taster du bare inn adressen til -bildet, du legger ikke inn selve bildet.

- -

Tabeller

Du kan også bruke tabeller i teksten. Klikk på "Insert Tables"-knappen. -

- -

Linker

For å lage en link skriver du første teksten det skal linkes fra. Så markerer du den og velger link-knappen på menyen. -Skriv til slutt inn adressen det skal linkes til (URL).

- - -

Å bruke "Smilies" (ikoner som viser følelse)

Her er en liste over tilgjengelige ikoner: - - - -
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
smil :-)
stort smil :-D
blunk ;-)
blandet :-/
tankefull V-.
tungen ut :-P
kul B-)
godkjennende ^-)
store øyne 8-)
overrasket 8-o
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
trist :-(
sjenert 8-.
rødmende :-I
kyss :-X
klovn :o)
sort øye P-|
sint 8-[
død xx-P
søvnig |-.
ond }-]
-
-

Når du skriver på nettet kan det være vanskelig å uttrykke følelser bare med -tekst. Disse ikonene kan hjelpe.

For å bruke ikonene i teksten kan du enten klikke på ikonet ovenfor eller -skriv inn tegnkoden for ikonet rett inn i teksten. Eksempel: Dersom du vil ha et -smil (øverst til venstre) kan du enten klikke på smilet eller taste inn :-) -[kolon, bindestrek, parantes slutt.]

Merk at kodene for ikonene er i seg selv små bilder; bare snu hodet til -venstre når du ser på dem.

HTML-redigereren

+ +

Tilgjengelighet: +htmleditor) { print_string("htmleditordisabledadmin"); } else +if (!$USER->htmleditor) { print_string("htmleditordisabled"); } else if (!can_use_richtext_editor()) +{ print_string("htmleditordisabledbrowser"); } else { +print_string("htmleditoravailable"); } ?>

+ +

HTML-redigereren gir deg mulighet til å bruke et velkjent skjermbilde som ser +ut som et tekstredigeringsprogram. Det er en del av nettsiden. Du kan altså +redigere tekst omtrent som f.eks. i Word og lage HTML-kode uten å merke særlig +forskjell.

I tillegg til formattering av tekst kan den også gjøre en del annet du kan ha bruk for. +

Lim inn tekst fra andre programmer

Du kan klippe og lime tekst inn fra alle andre programmer, + f.eks. Microsoft Word. Bare bruk Ctrl + C og Ctrl + V. Alternativt: Bruk +menyen "Rediger", deretter "Kopier" og "Lim inn".

+ +

Sett inn bilder

Hvis du har bilder på serveren eller en link til et bilde kan du sette disse inn i teksten ved hjelp av +knappen "Sett inn bilde". +Merk: Disse bildene må ligge på Internett! Her taster du bare inn adressen til +bildet, du legger ikke inn selve bildet.

+ +

Tabeller

Du kan også bruke tabeller i teksten. Klikk på knappen "Sett inn tabell". +

+ +

Lenker

For å lage en lenke skriver du første teksten det skal lenkes fra. Så markerer du den og +klikker knappen "Sett inn lenke" på menyen. +Skriv til slutt inn adressen (URL) det skal linkes til.

+ + +

Å bruke "Smilies" (ikoner som viser følelse)

Her er en liste over tilgjengelige ikoner: +

+ + + + + +

+ + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + +

+	smil	:-)
+	stort glis	:-D
+	blunk	;-)
+	tja...	:-/
+	tankefull	V-.
+	ut med tunga	:-P
+	solbriller	B-)
+	godkjenner	^-)
+	store øyne	8-)
+	overrasket	8-o

+ + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + +

+	trist	:-(
+	sjenert	8-.
+	rødmer	:-I
+	kyss	:-X
+	klovn	:o)
+	sort øyelapp	P-\|
+	sint	8-[
+	død	xx-P
+	søvnig	\|-.
+	ond	}-]

Når du skriver på nettet kan det være vanskelig å uttrykke følelser bare med +tekst. Disse ikonene kan hjelpe.

For å bruke ikonene i teksten kan du enten klikke på ikonet ovenfor eller +skriv inn tegnkoden for ikonet rett inn i teksten. Eksempel: Dersom du vil ha et +smil (øverst til venstre) kan du enten klikke på smilet eller taste inn :-) +[kolon, bindestrek, parantes slutt.]

Merk at kodene for ikonene er i seg selv små bilder; bare snu hodet til +venstre når du ser på dem.

\ No newline at end of file diff --git a/lang/no/help/summaries.html b/lang/no/help/summaries.html index 09b5dded9e..320d66668b 100644 --- a/lang/no/help/summaries.html +++ b/lang/no/help/summaries.html @@ -1,12 +1,11 @@ -

Sammendrag (overskrift) til uke-/emneformat

- -

Tanken med sammendrag til hvert emne på siden er en svært kort tekst som -forteller studenten hva som er innholdet i uke- eller emneboksen under. Den kan -godt fungere som en overskrift.

- -

Hver overskrift bør være kort, ellers blir studiesiden lang. Det er i tillegg -unødvendig at studentene får lange tekster opp på skjermen hver gang. Har du -bruk for å gi studentene et større sammendrag bør du heller legge dette som en -tekstressurs øverst i emneboksen. Eksempel: Den øverste ressursen kan f.eks. -hete "Om dette emnet" og inneholde mer utfyllende informasjon.

- +

Sammendrag (overskrift) til uke-/emneformat

+ +

Tanken med sammendrag til hvert emne på siden er en svært kort tekst som +forteller studenten hva som er innholdet i uke- eller emneboksen under. Den kan +godt fungere som en overskrift.

+ +

Hver overskrift bør være kort, ellers blir studiesiden lang. Det er i tillegg +unødvendig at studentene får lange tekster opp på skjermen hver gang. Har du +bruk for å gi studentene et større sammendrag bør du heller legge dette som en +tekstressurs øverst i emneboksen. Eksempel: Den øverste ressursen kan f.eks. +hete "Om dette emnet" og inneholde mer utfyllende informasjon.

\ No newline at end of file diff --git a/lang/no/help/surveys.html b/lang/no/help/surveys.html index 86046f1b98..e673785b40 100755 --- a/lang/no/help/surveys.html +++ b/lang/no/help/surveys.html @@ -1,97 +1,106 @@ -

Tilgjegelige undersøkelser

- -

Foreløpig inneholder systemet bare ferdige undersøkelser. (Senere - versjoner vil tillate å lage egne).

- -

De tilgjengelige undersøkelsene er valgt fordi de er laget spesielt - for evaluering av nettbasert læring. De er nyttige for å undersøke - og finne ut av forskjellige trender blant elever. (for å se et eksempel - der de blir brukt i en grundig analyse, se: http://dougiamas.com/writing/herdsa2002)
- Disse undersøkelsene er dessverre kun på engelsk.

- -

COLLES - Constructivist On-Line Learning Environment Survey

The COLLES comprises an economical 24 statements grouped into six scales, - each of which helps us address a key question about the quality of the on-line - learning environment:

Relevance	How relevant is on-line learning to students' professional practices? -
Reflection	Does on-line learning stimulate students' critical reflective thinking? -
Interactivity	To what extent do students engage on-line in rich educative dialogue? -
Tutor Support	How well do tutors enable students to participate in on-line learning? -
Peer Support	Is sensitive and encouraging support provided on-line by fellow students? -
Interpretation	Do students and tutors make good sense of each other's on-line communications?

Underpinning the dynamic view of learning is a new theory of knowing: social - constructivism, which portrays the learner as an active conceptualiser within - a socially interactive learning environment. Social constructivism is an epistemology, - or way of knowing, in which learners collaborate reflectively to co-construct - new understandings, especially in the context of mutual inquiry grounded in - their personal experience.

Central to this collaboration is the development of students' communicative - competence, that is, the ability to engage in open and critical discourse - with both the teacher and peers. This discourse is characterised by an empathic - orientation to constructing reciprocal understanding, and a critical attitude - towards examining underlying assumptions.

The COLLES has been designed to enable you - to monitor the extent to which you are able to exploit the interactive capacity - of the World Wide Web for engaging students in dynamic learning practices.

-(This information has been adapted from the COLLES page. You can find out more about -COLLES and the authors of it at: -http://surveylearning.com/colles/)

- - -

ATTLS - Attitudes to Thinking and Learning Survey

The theory of 'ways of knowing', originally from the field of gender research (Belenky et al., 1986) provides us with a survey tool to examine the quality of discourse within a collaborative environment. - -

The Attitudes Towards Thinking and Learning Survey (ATTLS) is an instrument developed by Galotti et al. (1999) to measure the extent to which a person is a 'connected knower' (CK) or a 'separate knower' (SK). - -

People with higher CK scores tend to find learning more enjoyable, and are often more cooperative, congenial and more willing to build on the ideas of others, while those with higher SK scores tend to take a more critical and argumentative stance to learning. - -

Studies have shown that these two learning styles are independent of each other (Galotti et al., 1999; Galotti et al., 2001). Additionally, they are only a reflection of learning attitudes, not learning capacities or intellectual power. - -

Belenky, M. F., Clinchy, B. M., Goldberger, N. R., & Tarule, J. M. (1986). Women's Ways of Knowing: The Development of Self, Voice, and Mind. New York: Basic Books, Inc.

Galotti, K. M., Clinchy, B. M., Ainsworth, K., Lavin, B., & Mansfield, A. F. (1999). A New Way of Assessing Ways of Knowing: The Attitudes Towards Thinking and Learning Survey (ATTLS). Sex Roles, 40(9/10), 745-766.

Galotti, K. M., Reimer, R. L., & Drebus, D. W. (2001). Ways of knowing as learning styles: Learning MAGIC with a partner. Sex Roles, 44(7/8), 419-436.

Tilgjengelige undersøkelser

Foreløpig inneholder systemet bare ferdige undersøkelser. (Senere + versjoner vil tillate å lage egne).

De tilgjengelige undersøkelsene er valgt fordi de er laget spesielt + for evaluering av nettbasert læring. De er nyttige for å undersøke + og finne ut av forskjellige trender blant elever. (for å se et eksempel + der de blir brukt i en grundig analyse, se: http://dougiamas.com/writing/herdsa2002)

COLLES - Constructivist On-Line Learning Environment Survey
+Konstruktivistisk undersøkelse om nettbaserte læremiljø

Undersøkelsen COLLES inneholder 24 påstander gruppert i seks skalaer. Hver + av disse skalaene hjelper oss å stille viktige spørsmål om kvaliteten på den + nettbaserte undervisningen.

Relevans	Hvor relevant er nettbasert læring for deres yrke? +
Refleksjon	Stimulerer nettbasert læring studentenes reflekterte, kritiske tenking? +
Interaktivitet	I hvilken grad engasjerer studentene seg på nett i en pedagogisk lærerik + dialog? +
Pedagogisk støtte	Hvor bra støtte får studentene i den nettbaserte undervisningen? +
Støtte fra andre studenter	Stiller medstudentene opp med oppmuntrende støtte i nettundervisningen? +
Tolking	Har studenter og lærere forståelse for hverandres kommunikasjon over + Internett?

Sosial konstruktivisme utgår fra en dynamisk oppfattelse om læring, og det + er en ny teori. Sosial konstruktivisme beskriver den lærende som en person + som, innenfor rammen av et interaktivt læremiljø, aktivt lager seg begreper. + Sosial konstruktivisme er en epistemologi, eller en måte å vite (kunne), der + de lærende samarbeider reflekterende for å sammen konstruere nye måter å + oppfatte og forstå, spesielt i en sammenheng der de sammen utforsker noe som + er basert på deres personlige erfaringer.

Grunnleggende for dette samarbeidet er at man utvikler de lærendes + kompetanse til kommunikasjon, dvs. å engasjere seg i en åpen og kritisk dialog + både med læreren og medstudenter. Denne dialogen karakteriseres av en empatisk + orientering mot å konstruere en ny forståelse og en kritisk holdning til å + undersøke underliggende antakelser.

COLLES er utformet for å gjøre det mulig for deg å undersøke i hvilken grad + du kan utnytte det interaktive potensialet i Internett for å få studentene til + å engasjere seg i dynamiske læreprosesser.

(Denne informasjonen er lånt og tilpasset fra 'COLLES'-siden. Du kan finne + mer informasjon om COLLES og forfatterne hos + + http://surveylearning.com/colles/)

ATTLS - Attitudes to Thinking and Learning Survey
+Undersøkelse om tenking og læring

ATTLS er en teori om "måter å vite" (kunne)', og et begrep som i +utgangspunktet ble utviklet innenfor genusteorien (Beleny et al., 1986). ATTLS +er et verktøy for undersøkelse av kvaliteten på en dialog innenfor rammen av et +samarbeidsinnrettet miljø.

Undersøkelsen er et verktøy utviklet av Galotti et al. (1999) for å måle i +hvilken grad en person er en 'sosialt (empatisk) innrettet vitende' eller en +'individuell (rasjonell) innrettet vitende'.

Mennesker med større grad av 'sosial (empatisk)' innretning har en tendens +til å oppfatte læring som mer morsomt, og samarbeider ofte bedre og er mer +villige til å bygge på andres ideer. De med større grad av 'individuell +(rasjonell)' innretning har en tendens til å ha en mer kritisk og argumenterende +holdning til læring.

Studier har vist at disse to måtene å lære på er uavhengige av hverandre. (Galotti +et al., 1999; Galotti et al., 2001). I tillegg reflekterer de bareholdninger hos +studentene, ikke læringskapasitet eller intellekt.

Belenky, M. F., Clinchy, B. M., Goldberger, N. R., & Tarule, J. M. (1986). Women's Ways of Knowing: The Development of Self, Voice, and Mind. New York: Basic Books, Inc.

Galotti, K. M., Reimer, R. L., & Drebus, D. W. (2001). Ways of knowing as learning styles: Learning MAGIC with a partner. Sex Roles, 44(7/8), 419-436.

Lærere

Denne siden viser en oversikt over hvem som administrator har gitt tilgang -som lærere.

Du kan bruke dette skjemaet til å gi roller (titler) til hver -lærer i faget, f.eks. "Professor", "Lærer", "Assistent", "1. amanuensis" osv. -Disse vil vises på listen over kurs/fag (hvert kurs/fag inneholder informasjon -om faget, deriblant lærerne). Det vises også på deltakerlisten i kurset/faget. -Hvis du lar denne stå tom vil standarden du har satt i "Innstillinger" under -menyen "Administrasjon" på siden bli brukt.

Du kan også sortere denne listen, f.eks. ved å rangere hovedlæreren øverst. -Velg nummer i boksen for "Sortering". Når du er ferdig og har klikket "Lagre -endringer" får du se den nye rekkefølgen.

MERK: Dersom du velger "Skjul" for en lærer vil denne læreren ikke -vises på kurs-/faglisten eller i deltakerlisten. Skjulte lærere vil være skjult -for studentene (dersom de ikke sender noe til et forum el.)

Lærere

Denne siden viser en oversikt over hvem som administrator har gitt tilgang +som lærere.

Du kan bruke dette skjemaet til å gi roller (titler) til hver +lærer i faget, f.eks. "Professor", "Lærer", "Assistent", "1. amanuensis" osv. +Disse vil vises på listen over kurs/fag (hvert kurs/fag inneholder informasjon +om faget, deriblant lærerne). Det vises også på deltakerlisten i kurset/faget. +Hvis du lar denne stå tom vil standarden du har satt i "Innstillinger" under +menyen "Administrasjon" på siden bli brukt.

Du kan også sortere denne listen, f.eks. ved å rangere hovedlæreren øverst. +Velg nummer i boksen for "Sortering". Når du er ferdig og har klikket "Lagre +endringer" får du se den nye rekkefølgen.

MERK: Dersom du velger "Skjul" for en lærer vil denne læreren ikke +vises på kurs-/faglisten eller i deltakerlisten. Skjulte lærere vil være skjult +for studentene (dersom de ikke sender noe til et forum el.)

Hjelp til å skrive tekst

Å bruke "Smilies" (ikoner som viser følelse) -

Her er en liste over tilgjengelige ikoner:

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

-	smil	:-)
-	stort smil	:-D
-	blunk	;-)
-	blandet	:-/
-	tankefull	V-.
-	tungen ut	:-P
-	kul	B-)
-	godkjennende	^-)
-	store øyne	8-)
-	overrasket	8-o

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

-	trist	:-(
-	sjenert	8-.
-	rødmende	:-I
-	kyss	:-X
-	klovn	:o)
-	sort øye	P-\|
-	sint	8-[
-	død	xx-P
-	søvnig	\|-.
-	ond	}-]

Når du skriver på nettet kan det være vanskelig å uttrykke følelser bare med -tekst. Disse ikonene kan hjelpe.

Merk at kodene for ikonene er i seg selv små bilder; bare snu hodet til -venstre når du ser på dem.

Linker (URL)

Alle "ord" som starter med www. eller http:// vil automatisk - bli gjort om til en link. Skriv derfor bare inn en nettadresse i et - tekstfelt, og systemet gjør at den blir klikkbar. -

Eks: www.google.com eller http://dagbladet.no -

HTML-tagger

Du kan også bruke en del HTML-tagger i teksten. Her er noen: - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
HTML-tagg: - Dette gir:
fet skrift - fet skrift
kursivert skrift - kursivert skrift
understreket skrift - understreket skrift
liten skrift - liten skrift
stor skrift - stor skrift
grønn skrift - grønn skrift
<UL><LI>en<LI>to</UL> -
-
en -
to -
<HR> -

-

Merk at de fleste taggene står rundt teksten de formatterer. (Eks: Taggene -for fet, kursivert, understreket skrift, for skriftfarge og -størrelse.) De -forteller nettleseren hvor formatteringen skal starte (eks: forteller at -teksten heretter skal være fet) og hvor den skal slutte (eks: forteller at -teksten heretter ikke skal være fet). HTML-taggene virker uansett om du bruker -store eller små bokstaver.

Hjelp til å skrive tekst

Å bruke "Smilies" (ikoner som viser følelse) +

Her er en liste over tilgjengelige ikoner:

+ + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + +

+	smil	:-)
+	stort glis	:-D
+	blunk	;-)
+	tja...	:-/
+	tankefull	V-.
+	ut med tunga	:-P
+	solbriller	B-)
+	godkjenner	^-)
+	store øyne	8-)
+	overrasket	8-o

+ + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + +

+	trist	:-(
+	sjenert	8-.
+	rødmer	:-I
+	kyss	:-X
+	klovn	:o)
+	sort øyelapp	P-\|
+	sint	8-[
+	død	xx-P
+	søvnig	\|-.
+	ond	}-]

Når du skriver på nettet kan det være vanskelig å uttrykke følelser bare med +tekst. Disse ikonene kan hjelpe.

Merk at kodene for ikonene er i seg selv små bilder; bare snu hodet til +venstre når du ser på dem.

Linker (URL)

Alle "ord" som starter med www. eller http:// vil automatisk + bli gjort om til en link. Skriv derfor bare inn en nettadresse i et + tekstfelt, og systemet gjør at den blir klikkbar. +

Eks: www.google.com eller http://dagbladet.no +

HTML-tagger

Du kan også bruke en del HTML-tagger i teksten. Her er noen: + + + + + + + + + + + + + + + + + + + +
HTML-tagg: + Dette gir:
fet skrift + fet skrift
kursivert skrift + kursivert skrift
understreket skrift + understreket skrift
liten skrift + liten skrift
stor skrift + stor skrift
grønn skrift + grønn skrift
<UL><LI>en<LI>to</UL> +
+
en +
to +
<HR> +

+

Merk at de fleste taggene står rundt teksten de formatterer. (Eks: Taggene +for fet, kursivert, understreket skrift, for skriftfarge og -størrelse.) De +forteller nettleseren hvor formatteringen skal starte (eks: forteller at +teksten heretter skal være fet) og hvor den skal slutte (eks: forteller at +teksten heretter ikke skal være fet). HTML-taggene virker uansett om du bruker +store eller små bokstaver.

Tekstformat

Når du skriver i Moodle er det flere formater du kan velge for å få teksten -slik du vil ha den, avhengig av dine dataferdigheter og hvilken nettleser du -bruker.

Vanligvis kan du la disse stå slik systemet foreslår. Det meste fungerer -da som forventet.

1. Autoformat

Dette er best når du ikke bruker HTML-redigereren. Skriv inn teksten helt - vanlig f.eks. som om du skrev en e-post.

Når du lagrer teksten behandler Moodle den automatisk og gjør noen - endringer for deg.

- Nettadresser (URL) som http://yahoo.com - eller www.yahoo.com gjøres om til linker. -

- Linjeskift vil bli fjernet, og tomme linjer vil starte nye avsnitt.

- Smil som :-) gjøres automatisk om til grafiske ikoner.

- Du kan også skrive HTML-kode manuelt, den behandles også riktig.

- Mer om autoformat i Moodle.

2. HTML-format

Dette formatet regner med at teksten er ren HTML. Hvis du bruker - HTML-redigereren til å redigere tekst er dette standard format: Alle knappene - på verktøylinjen når du skriver tekst lager HTML-koden for deg slik at du - slipper å gjøre dette selv.

Selv om du ikke bruker HTML-redigereren kan du bruke HTML-kode i teksten - hvis du er kjent med denne koden. Den vil da vises akkurat som HTML-kode - vanligvis gjør.

Ulikt fra autoformat skjer det ikke noen automatisk formattering av tekst - med HTML-format.

Mer om HTML

- Mer om - HTML-redigereren

3. Ren tekst

Dette formatet er nyttig når du enten ikke vil formattere teksten eller - skal skrive store mengder HTML-kode som du vil skal vises slik du skriver det. -

Ren tekst oversetter også f.eks. :-) til "smiley" og nye linjer, men ellers - lar den teksten du har skrevet være urørt.

4. Wiki text

Dette formatet bruker en spesiell måte å taste inn tekst på kjent som "Wikiformat". -

Dette formatet lar deg skrive inn tekst slik at den fortsatt ser svært - lesbar ut, men kan også automatisk konvertere til HTML-kode med overskrifter, - listepunkter og andre mer kompliserte formatteringer.

- Mer om Wiki

Tekstformat

Når du skriver i Moodle er det flere formater du kan velge for å få teksten +slik du vil ha den, avhengig av dine dataferdigheter og hvilken nettleser du +bruker.

Vanligvis kan du la disse stå slik systemet foreslår. Det meste fungerer +da som forventet.

1. Autoformat

Dette er best når du ikke bruker HTML-redigereren. Skriv inn teksten helt + vanlig f.eks. som om du skrev en e-post.

Når du lagrer teksten behandler Moodle den automatisk og gjør noen + endringer for deg.

- Nettadresser (URL) som http://yahoo.com + eller www.yahoo.com gjøres om til linker. +

- Linjeskift vil bli fjernet, og tomme linjer vil starte nye avsnitt.

- Smil som :-) gjøres automatisk om til grafiske ikoner.

- Du kan også skrive HTML-kode manuelt, den behandles også riktig.

+ + Mer info om autoformat i Moodle

2. HTML-format

Dette formatet regner med at teksten er ren HTML. Hvis du bruker + HTML-redigereren til å redigere tekst er dette standard format: Alle knappene + på verktøylinjen når du skriver tekst lager HTML-koden for deg slik at du + slipper å gjøre dette selv.

Selv om du ikke bruker HTML-redigereren kan du bruke HTML-kode i teksten + hvis du er kjent med denne koden. Den vil da vises akkurat som HTML-kode + vanligvis gjør.

Ulikt fra autoformat skjer det ikke noen automatisk formattering av tekst + med HTML-format.

Mer info om HTML i Moodle

Mer info om +HTML-redigereren i Moodle

3. Ren tekst

Dette formatet er nyttig når du enten ikke vil formattere teksten eller + skal skrive store mengder HTML-kode som du vil skal vises slik du skriver det. +

Ren tekst oversetter også f.eks. :-) til "smiley" og nye linjer, men ellers + lar den teksten du har skrevet være urørt.

4. Wiki text

Dette formatet bruker en spesiell måte å taste inn tekst på kjent som "Wikiformat". +

Dette formatet lar deg skrive inn tekst slik at den fortsatt ser svært + lesbar ut, men kan også automatisk konvertere til HTML-kode med overskrifter, + listepunkter og andre mer kompliserte formatteringer.

Mer info om Wiki

Hjelp til å skrive tekst med Wikiformat

- Sider formattert med - Wiki lar deg merke ren tekst med enkle, forståelige formatteringer som - konverteres til XHTML når de vises i nettleseren. Den største fordelen er at - du ikke behøver å lære HTML-kode for å få ganske kompliserte resultater. - Dessuten ser teksten bra ut selv før den blir konvertert. Det er - et alternativ til å lagre Word-filer som HTML-tekst, ettersom du fortsatt kan - endre formatet over nett etter at det er lagt ut. Ved første øyekast kan - dette se vanskelig ut, men det er det ikke. Prøv med noen enkle koder først, - så ser du hvor lett det er! -

Du bør skrive inn i hovedsak ren tekst. Det er et sett med spesielle -tegn du bruker for å formattere teksten.

Formatter en hel tekstblokk

- Avsnitt er delt inn med minst en tom linje. For å formattere et avsnitt på en - spesiell måte legger du til ett av de følgende tegnene øverst til venstre i - avsnittet etterfulgt av et mellomrom. -

Tegn	Gir tekstblokk
Ingen tegn	Vanlig avsnitt
>	Sitat (innrykk)
Mellomrom	"Monospace" skrift (alle tegn like brede)
%	Ignorerer Wikiformat (og forhåndsformat)
!#	Overskrift - der # er 1-6, overskriftsnivå (1 er størst)

Listeformattering

Enkle lister kan enkelt lages ved å sette et spesielt tegn ved starten på -hver linje i listen etterfulgt av et mellomrom. Listen stoppes av en tom linje. -Foreløpig kan ikke listene nøstes (lister i lister). Definisjonslistens definisjon -og teksttyper kan fritt blande for å få ønsket effekt. De spesielle tegnene er -som følger:

Tegn	Gir listetype
*	Usortert liste (punkter)
#	Sortert liste (1,2,3 etc.)
:	Definisjonsliste, definisjon
;	Definisjonsliste, tekst

Formattering i linjene

Dette tillater at en del av en linje i teksten kan formatteres til en -spesiell stil. Tegnene du bruker kan være hvor som helst på en linje, men merk -at formatet ikke kan gå over flere linjer. Kodene er som følger:

Kode	Gir tekst	Format
hello world	hello world	Fet skrift
/hello world/	hello world	Kursivert skrift
+hello world+	hello world	- Understreket tekst
-hello world-	~~hello world~~	Overstreket - tekst
hello ~world~	hello _world	Senket skrift
hello ^world^	hello ^world	Hevet skrift
"hello world"	hello world	Sitat
%hello world%	`hello world`	Like store tegn
@hello world@	hello world	Kursivert skrift

Akronymer

Akronymtagger oppnår du ved å skrive akronymet med store bokstaver etterfulgt -av beskrivelsen i parentes. Det kan ikke være mellomrom mellom akronymet og -parantesen. Eksempel:

HTML(Hypertext Markup Language)
HTML -[Hvis du nå peker over HTML med musepekeren i et wikiformat vil det stå i en gul -informasjonsboks "Hypertext Markup Language"].

Hyperlinker

http://www.google.com/

Søk nå

Linker til moduler i Moodle

Hvis du vet ID-nummeret til et element i Moodle (se etter ?id=nn på slutten -av nettadressen i adresselinjen) og modulnavnet kan du linke direkte til -ressursen med denne syntaksen:

ModulNavn:nr(Beskrivelsestekst)

F.eks. resource:36 (Min side) forum:10(Hopp til forum)

Automatisk omformattering

Mange vanlige funksjoner konverteres til deres tilsvarende XHTML-kode -automatisk. De viktigste er følgende:

HTTP-linker gjøres om til aktive linker
..., (R), (TM), (C), 1/4, 1/2, 3/4 - blir konvertert til deres representative tegn
digits x digits omgjøres til - riktig symbol -
En linje som starter med minst fire punktum omgjøres til en horisontal - linje

Hjelp til å skrive tekst med Wikiformat

+ Sider formattert med + Wiki lar deg merke ren tekst med enkle, forståelige formatteringer som + konverteres til XHTML når de vises i nettleseren. Den største fordelen er at + du ikke behøver å lære HTML-kode for å få ganske kompliserte resultater. + Dessuten ser teksten bra ut selv før den blir konvertert. Det er + et alternativ til å lagre Word-filer som HTML-tekst, ettersom du fortsatt kan + endre formatet over nett etter at det er lagt ut. Ved første øyekast kan + dette se vanskelig ut, men det er det ikke. Prøv med noen enkle koder først, + så ser du hvor lett det er! +

Du bør skrive inn i hovedsak ren tekst. Det er et sett med spesielle +tegn du bruker for å formattere teksten.

Formatter en hel tekstblokk

+ Avsnitt er delt inn med minst en tom linje. For å formattere et avsnitt på en + spesiell måte legger du til ett av de følgende tegnene øverst til venstre i + avsnittet etterfulgt av et mellomrom. +

Tegn	Gir tekstblokk
Ingen tegn	Vanlig avsnitt
>	Sitat (innrykk)
Mellomrom	"Monospace" skrift (alle tegn like brede)
%	Ignorerer Wikiformat (og forhåndsformat)
!#	Overskrift - der # er 1-6, overskriftsnivå (1 er størst)
Q.	Spørsmål - gir spørsmål en viss stil
A.	Svar - Som ovenfor

Listeformattering

Enkle lister kan enkelt lages ved å sette et spesielt tegn ved starten på +hver linje i listen etterfulgt av et mellomrom. Listen stoppes av en tom linje. +Foreløpig kan ikke listene nøstes (lister i lister). Definisjonslistens definisjon +og teksttyper kan fritt blande for å få ønsket effekt. De spesielle tegnene er +som følger:

Tegn	Gir listetype
*	Usortert liste (punkter)
#	Sortert liste (1,2,3 etc.)
:	Definisjonsliste, definisjon
;	Definisjonsliste, tekst

Nøstede lister, eksempel:

  * Første punkt
+  * Andre punkt
+  ## underpunkt rad 1
+  ## underpunkt rad 2
+  * Tredje punkt
+

Lager:

Første punkt
Andre punkt +
1. underpunkt rad 1
2. underpunkt rad 2
+
Tredje punkt

Formattering i linjene

Dette tillater at en del av en linje i teksten kan formatteres til en +spesiell stil. Tegnene du bruker kan være hvor som helst på en linje, men merk +at formatet ikke kan gå over flere linjer. Kodene er som følger:

Kode	Gir tekst	Format
hello world	hello world	Fet skrift
/hello world/	hello world	Kursivert skrift
+hello world+	hello world	+ Understreket tekst
-hello world-	~~hello world~~	Overstreket + tekst
hello ~world~	hello _world	Senket skrift
hello ^world^	hello ^world	Hevet skrift
"hello world"	hello world	Sitat
%hello world%	`hello world`	Like store tegn
@hello world@	hello world	Kursivert skrift

Akronymer

Akronymtagger oppnår du ved å skrive akronymet med store bokstaver etterfulgt +av beskrivelsen i parentes. Det kan ikke være mellomrom mellom akronymet og +parantesen. Eksempel:

HTML(Hypertext Markup Language)
HTML +[Hvis du nå peker over HTML med musepekeren i et wikiformat vil det stå i en gul +informasjonsboks "Hypertext Markup Language"].

Lenker

http://www.google.com/

Søk nå

+ingen@eksempel.com(Nettguru

Nettguru

Lenker til moduler i Moodle

Hvis du vet ID-nummeret til et element i Moodle (se etter ?id=nn på slutten +av nettadressen i adresselinjen) og modulnavnet kan du linke direkte til +ressursen med denne syntaksen:

ModulNavn:nr(Beskrivelsestekst)

F.eks. resource:36 (Min side) forum:10(Hopp til forum)

Bildelenker i Moodle

Du kan plassere grafikk (bilder) på wiki-sider. Du må først laste opp bildene +og deretter skrive inn lenken til området der filen ligger. Slik ser syntaksen +ut:

/..lenke til fil...(alt tekstt)

f.eks. /MineBilder/graf.jpg(Bilde av personalet)

Lenker til filer i Moodle

Denne muligheten kan du bruke for å lenke til tidligere opplastede filer på +en wiki-side. Fremgangsmåten er nesten den samme som med bildelenker (se +ovenfor). Gjør slik:

file:..lenke til fil(lenktekst)

f.eks. file:/pdfs/moodle.pdf(Informasjon om Moodle)

Automatisk omformattering

Mange vanlige funksjoner konverteres til deres tilsvarende XHTML-kode +automatisk. De viktigste er følgende:

HTTP-linker gjøres om til aktive linker
..., (R), (TM), (C), 1/4, 1/2, 3/4 + blir konvertert til deres representative tegn
digits x digits omgjøres til + riktig symbol +
En linje som starter med minst fire punktum omgjøres til en horisontal + linje

Stavekontroll (forsøksvariant)

Wiki-formattereren kan også brukes til å kontrollere staving. Plasser +følgende på en linje for seg selv i teksten. Alt som kommer etter dette blir +kontrollert.

!SPELL:språk_kode:variant_av_språk
+Eksempel:
+	!SPELL:en:british
+	!SPELL:sp
+

"språk_kode" skal byttes ut med ønsket kode (f.eks. NO, EN, FR, SV etc.), "variant_av_språk" +(sammen med kolonet) er et frivillig valg og kan være f.eks. "american", "british", +eller "canadian" om språkkoden er EN, eller "bokmål" eller "nynorsk" for norsk +(NO).

Når et ukjent ord vises makeres det. Om du holder musen over det får du se +forslag til endringer.

OBS: stavekontrollen bruker 'pspell libraries'. Disse og +de nødvendige ordlistene må finnes på serveren din for at stavekontrollen skal +virke. Windowsplattformen (for servere) støtter vanligvis ikke dette automatisk. +

Skriving

Når du skriver tekster som andre skal lese, prøv å skrive direkte til -mottakerne.

Forklar tankene dine så enkelt og tydelig som du kan for å unngå -misforståelser. Et godt eksempel er å unngå lange og vanskelige ord når det -klarer seg med et kort og enkelt et.

I foraene er det stor hjelp dersom du holder innleggene dine korte og holder -dem til emnet. I stedet for lange, uoversiktelige innlegg med mange ulike -poenger og meninger er det ofte bedre å skrive flere, kortere innlegg. Noen -ganger hører de også hjemme i ulike fora. - -

Rediger teksten din så mye som mulig til den blir slik du ønsker at den skal -være. I foruminnlegg har du også maksimum redigeringstid etter at innlegget er -lagret (standarden er 30 minutter, denne avgjør administrator). Du kan med andre -ord redigere det du har skrevet før det går ut på e-post til alle som abonnerer -på det aktuelle forumet.

Når du svarer på andres innlegg bør du tenke ut interessante spørsmål du kan -stille. Dette hjelper både deg og den du svarer å tenke (og lære!) om det emnet -dere diskuterer.

Skriving

Når du skriver tekster som andre skal lese, prøv å skrive direkte til +mottakerne.

Forklar tankene dine så enkelt og tydelig som du kan for å unngå +misforståelser. Et godt eksempel er å unngå lange og vanskelige ord når det +klarer seg med et kort og enkelt et.

I foraene er det stor hjelp dersom du holder innleggene dine korte og holder +dem til emnet. I stedet for lange, uoversiktlige innlegg med mange ulike +poenger og meninger er det ofte bedre å skrive flere, kortere innlegg. Noen +ganger hører de også hjemme i ulike fora. + +

Rediger teksten din så mye som mulig til den blir slik du ønsker at den skal +være. I foruminnlegg har du også maksimum redigeringstid etter at innlegget er +lagret (standarden er 30 minutter, denne avgjør administrator). Du kan med andre +ord redigere det du har skrevet før det går ut på e-post til alle som abonnerer +på det aktuelle forumet.

Når du svarer på andres innlegg bør du tenke ut interessante spørsmål du kan +stille. Dette hjelper både deg og den du svarer å tenke (og lære!) om det emnet +dere diskuterer.

Mer info om å stille +spørsmål

Mer info om lesing